Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Buksene i reinsdyrskinn er laget som ytterplagg for vinterbruk. Legg spesielt merke til bruken av farger og vekslingen mellom mørke og lyse felter. I dag lages festklær i stoff med samme type fargeskift og mønstre.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15806. Bukse af langhaaret rensdyrskind, nedentil med hvid kantning. Oventil trækkebaand. Længde fra midten af den øverste kant bag til den nederste kant af høire bens indside ca. 82 cm.

The post Bukser appeared first on Nordvestpassasjen.

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Spekkposen er laget for oppbevaring av selspekk. Amundsen beskriver disse posene og snakker om spekket som brukes som brensel i lamper. I Gjøahavn i dag snakker de gamle om hvordan disse posene ble brukt til å lage gjæret selspekk i. Det er en delikatesse det stadig settes stor pris på, enten den lages i helflådde selskinn eller i plastbokser.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

16107. Spækpose, forfærdiget af en raa sælhud, med aabning langs efter bugen. Mellem baglufferne fastbundet et ben til posens ophængning, til hovedenden fastbundet en snor, der tjener samme formaal. Længde ca. 1 m. Kong Williams land.

 

The post Spekkpose appeared first on Nordvestpassasjen.

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Brensel til lampen bankes for å få oljen ut av spekket. Når fettet eller spekket som oftest var dypfrossent ble bankingen enda viktigere. Spekk-klubbene ble laget av ulikt materiale – denne er av tre, andre er i moskushorn. Har man ikke en klubbe for hånden er en stein greit reserveredskap.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15620. Spækklubbe af træ med stort hoved og kort haandtag. Hoved og haandtag skaaret i ét stykke. Længde ca. 26,5 cm. «Anvendt til at banke frossent spæk til fyrfadet» med. Fra Netchilli. Kong Williams land.

The post Spekk-klubbe appeared first on Nordvestpassasjen.

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Dette lille lekegeværet skåret i tre har en av tilvekstkatalogens mest spesielle beskrivelser.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

16192. En i træ skaaret efterligning af en Krag-Jørgensen-karabin ifl. R. Amundsen forfærdiget af en 12 aar gammel gut. Længde 17,4 cm. Kong Williams Land.

The post Lekegevær appeared first on Nordvestpassasjen.

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Utenpå støvlene trekkes skoene. Det er ingen tvil om at reinsdyrpels er det relevante materialet til vinterbekledning. Sko av reinsdyrpels gir ekstra isolasjon i kulda – lag på lag er som vi alle vet tingen – og i tillegg beskytter de støvlene under. Snorene brukes til å knyte skoene rundt leggen.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15837. Par yderkamiker af uafhaaret rensdyrskind, overstykkerne med haarsiden indad, saalerne af tykt langhaaret skind med haarsiden udad. Kong Williams land.

The post Sko av reinsdyrpels appeared first on Nordvestpassasjen.

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Støvler – eller kamikker – i reinsdyrpels er grunnleggende vinterbekledning. Disse er laget til en mann, hårretningen på pelsen går ovenfra og nedover (og ikke sideveis rundt støvelen slik det ville gjort for en kvinne). Støvlene er laget for å bruke sko – kalosjer om en vil – utenpå, de er korthårede i foten og ikke bearbeidet for å være ytterste lag.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15850. Par høiskaftede mandsstøvler af rensdyrskind, med bred, hvid og brun kantning oventil. Kong Williams land.

The post Kamikker appeared first on Nordvestpassasjen.

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Øsen er laget av moskushorn. Den er hulet ut og slipt ned til en utrolig vakker, elastisk og solid bruksgjenstand. En øse på denne størrelsen er sannsynlig laget av hornet fra en okse. Øsene ble brukt til å drikke vann og suppe av. Det er flere øser i samlingen, og akkurat denne er en av gjenstandene som ikke lenger er på museum i Oslo. Den er sendt tilbake til Gjøahavn og er utstilt i Nattilik Heritage Centre der.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15584. Vand- og spækøse, forfærdiget af moskusoksehorn. Længde 19,7 cm., bredde 21 cm., forneden. Fra Ogluli. Kong Williams land.

The post Øse appeared first on Nordvestpassasjen.

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Lampen var om vinteren kilde til lys og varme i igloen. Den er laget av kleberstein , og den er dermed tung. Som brennstoff, olje, i lampen brukte folk det de hadde tilgang til: fiskeolje, reinsdyrfett, isbjørnfett, fett fra ulike fugler – eller selspekk. Lamper på størrelse som denne her – nesten en meter bred – var først og fremst brukt i Nattilik-området. Med god tilgang på sel hadde folk rikelig spekk til lampen, og da gav det mening med en på denne størrelsen.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15562. Stor lampe af sten, lang og oval af form; den flade, fadformede spækbeholder delt i to, i et dybere og bredere parti fortil langs den steile vægekant og et grundere, høiereliggende parti bagenfor, skilt fra det første ved en i stenen udskaaret list. Længde 98,5 cm.; bredde ca. 17,5 cm.; høide ca. 8 cm. Kong Williams land.

The post Lampe appeared first on Nordvestpassasjen.

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Amundsen kaller denne en leke – og det er den, men den er like mye for store som for små. Man holder den i den lille pinnen med den spisse enden opp, lar den tunge delen svinge i snora og svinger den så opp – og forsøker å fange den på pinnen ved å treffe i hullene. Den er fortsatt i bruk i dag.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

16190. Bilboquet, bestaaende af et 9 cm. langt træstykke, spidst i den ene ende, bredt, ovalt med den anden. I den brede ende boret rækker af huller, i hvilke den til stykket bundne spidse pinde af rensdyrhorn passer ind. Legetøi. Kong Williams Land.

The post Tradisjonell leke appeared first on Nordvestpassasjen.

Foto: Ann Christine Eek, Kulturhistorisk museum, UiO

Uluen kalles ofte kvinnekniv, men knivene brukes av alle i familien. De er allsidige og brukes til svært mye – søm, skinnarbeid, slakting og matlaging er umiddelbare eksempler. Uluer er like sentrale i dag som de var da Amundsen besøkte Gjøahavn. De lages og brukes aktivt – bedre redskap til deling av pizza skal man for eksempel lete lenge etter.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15626. Ulo med blad af jern, haandtag af træ og forbindelsesstykke af rensdyrhorn. Længde 11 cm., bladets bredde 9,7 cm. Kong Wlilliams land. <anm>VIII, 12.</anm>

The post Ulu appeared first on Nordvestpassasjen.