Foto: Kulturhistorisk museum, UiO
Buksene i reinsdyrskinn er laget som ytterplagg for vinterbruk. Legg spesielt merke til bruken av farger og vekslingen mellom mørke og lyse felter. I dag lages festklær i stoff med samme type fargeskift og mønstre.
Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:
15806. Bukse af langhaaret rensdyrskind, nedentil med hvid kantning. Oventil trækkebaand. Længde fra midten af den øverste kant bag til den nederste kant af høire bens indside ca. 82 cm.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO
Spekkposen er laget for oppbevaring av selspekk. Amundsen beskriver disse posene og snakker om spekket som brukes som brensel i lamper. I Gjøahavn i dag snakker de gamle om hvordan disse posene ble brukt til å lage gjæret selspekk i. Det er en delikatesse det stadig settes stor pris på, enten den lages i helflådde selskinn eller i plastbokser.
Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:
16107. Spækpose, forfærdiget af en raa sælhud, med aabning langs efter bugen. Mellem baglufferne fastbundet et ben til posens ophængning, til hovedenden fastbundet en snor, der tjener samme formaal. Længde ca. 1 m. Kong Williams land.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO
Brensel til lampen bankes for å få oljen ut av spekket. Når fettet eller spekket som oftest var dypfrossent ble bankingen enda viktigere. Spekk-klubbene ble laget av ulikt materiale – denne er av tre, andre er i moskushorn. Har man ikke en klubbe for hånden er en stein greit reserveredskap.
Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:
15620. Spækklubbe af træ med stort hoved og kort haandtag. Hoved og haandtag skaaret i ét stykke. Længde ca. 26,5 cm. «Anvendt til at banke frossent spæk til fyrfadet» med. Fra Netchilli. Kong Williams land.