Laksespyd

/i /av
Laksespyd

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Laksespydet eller kakivaken både var og er fortsatt et viktig fiskeredskap i Gjøahavn. De er gjerne lange, særlig hvis de skal brukes fra iskanten og ikke bare i elva. Hvert år i månedsskiftet august-september drar alle som har mulighet til det opp til elva der steindemningene ligger for å fiske ishavsrøye med kakivak. Resultatet er usigelig god middag.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

16009. Laxespyd, hvis forreste del omtrent som 16007, med sidetænder af moskusoksehorn, hvoraf den ene har modhage af rensdyrhorn, den anden af jern. Den korte, midterste tand af jern. Det lange skaft af træ. Længde ca. 2,91 m. Kong Williams land.

 

Votter av isbjørnskinn

/i /av
votter av isbjørnskinn

Foto: Ann Christine Eek, Kulturhistorisk museum, UiO

Isbjørnskinn er tungt, men kraftig og varmt. Som votter er det ettertraktet. Isbjørnskinn er optimalt når isglasur skal legges på sledemeier, ferskvann spyttet i votten og så strøket utover gir det absolutt beste resultatet.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

16230b. Par ydervanter af isbjørnskind. Kong Williams Land?

 

Votter av selskinn

/i /av
selskinnsvotter

Foto: Ann Christine Eek, Kulturhistorisk museum, UiO

Votter ble laget av ulikt skinn til ulikt bruk. Disse er av selskinn, med og uten hår. Avhåret og behandlet selskinn er et godt valg for plagg som kommer i kontakt med vann.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15868. Par vanter af sælskind; haandfladerne og tommelfingrenes indside af afhaaret skind. Kong Williams land.