Ulu

ulu

Foto: Ann Christine Eek, Kulturhistorisk museum, UiO

Uluen kalles ofte kvinnekniv, men knivene brukes av alle i familien. De er allsidige og brukes til svært mye – søm, skinnarbeid, slakting og matlaging er umiddelbare eksempler. Uluer er like sentrale i dag som de var da Amundsen besøkte Gjøahavn. De lages og brukes aktivt – bedre redskap til deling av pizza skal man for eksempel lete lenge etter.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15626. Ulo med blad af jern, haandtag af træ og forbindelsesstykke af rensdyrhorn. Længde 11 cm., bladets bredde 9,7 cm. Kong Wlilliams land. <anm>VIII, 12.</anm>

Sko av selskinn

et par gamle sko

Foto: Ann Christine Eek, Kulturhistorisk museum, UiO

Disse ytterskoene er av avhåret selskinn. De er forholdsvis vanntette og laget for bruk om sommeren. Med snorene kan skoen knytes godt fast i foten. Rynkesømmen der sålen møter overlæret er sydd med bitte små jevne sting. Legg merke til sålen med gripemønster sydd på!

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15820. Par yderkamiker af sælskind. Under saalerne fastsyet siksakløbende skindstrimler. Overlæderet brunt. Fra Ogluli. Kong Williams land.

Nålehus med sysaker

gammelt nålehus

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO

Nålehusene er utrolig vakre. De hadde gjerne en snor festet til seg så de kunne bæres rundt halsen. Innholdet ble festet i en lærreim som kunne trekkes ut av det hule beinet. Leggbein fra reinsdyr var et vanlig valg for å lage nålehus. Noen av nålehusene har mønstre risset inn – det er nærliggende å anta at mønsteret også var nyttig til å måle med i sømarbeidet.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15701. Naalehus, forfærdiget af en hul rørknokkel og forsiret med indridsede stregeornamenter. Længde 8,9 cm. Til naalehuset er fæstet, foroven et haandtag af rensdyrhorn, forneden et benstykke, et stykke birkebark samt to dyretænder, – den ene en hjørnetand af isbjørn, den anden en istykker sprunget kindtand. Fra Ogluli. Kong Williams land.