Den store dragen

Dagens distanse ble tre mil med kite – uten vind.

Vi har det kaldt. Overgangen fra ei mild påske hjemme til en kald morgen på Viktoria Island, er merkbar. Det er ikke overraskende at det er kaldt i disse strøk – og heldigvis er vi langt fra Amundsen minimumsnotering 61,7 grader – «en rett betraktelig frost», som han nøkternt noterte – men vi har kommet til april og synes det var en frisk morgen i teltet da Vegard rapporterte inn at termometeret viste 33,9 minusgrader.

Vind, derimot, var det dårlig med. 2,2 meter sekund viste måleren da vi omsider hadde pakket ned teltet og tint oss litt i vårsola. Vi hadde forresten ikke kommet lengre første kvelden enn at vi så flytårnet i Cambridge Bay, og der hadde ligget enda om ikke Jan det siste året har drevet en avansert strategi for at vi skulle ha med store kiter på denne turen. Vegard og Harald Dag er først og fremst skiseilere. De synes kite virker problematisk, tungvindt og litt skummelt. For de som ikke kjenner snøseilterminologien, har kiten lange liner og går høyere i lufta. Du kan da fange vind som ikke er langs bakken. Heldigvis vant Jan fram! Og vi har i dag seilt over tre mil – for utan vind.

Det er litt luggeføre å seile over land. Vinden har blåst rabbene bare. Men dette er snarvegen til Haakon VII kyst – som ble utforsket av to av Amundsens menn, Gotfred Hansen og Peder Ristvedt i 1905. Målet er å nå Kapp Nansen, deres nordligste punkt. Mer om det siden – nå må vi pakke bort PC-en som fort går tom for strøm i denne kulda.

Distanse til Kapp Nansen: 299 km.