Fast i isen

Rolig morgen ved teltet før en litt strevsom dag.

Akkurat nå ser det litt mørk ut. Nei, det kom litt feil. Det er vanvittig kvitt rundt oss. Litt for kvitt etter vår smak. Høye koss som rager metervis i været og sperrer effektivt vår vei videre inn i Markhamstredet, navngitt etter den legendariske presidenten i Royal Geographical Society.

Det var en sein start i vårsola. Vi hadde behov for å tørke soveposer og fylle batteriene, også de som lades på solceller. Lette til sinns dro vi vårt umulige lass videre og så hvordan vanskelig is åpnet seg for oss. Men alt har sin ende, også kanalen vi fulgte. Så her sitter vi. Litt rådville. Skal vi snu og gå tilbake, for å seile lengre sør – eller støte gjennom steinura i morgen? Diskusjonen går rund kveldsprimusen – og avgjørelsen faller nok ikke før i morgen tidlig. Vi trøster oss så godt vi kan med at i denne vindstilla har vi uansett ikke annet å gjøre enn å leve livet som pulktrekkere.

Vi kunne nå skrevet mye om alle de som har sittet fast i isen på ulike vis. Men vårt lille stopp ville blekne såpass, at vi lar den ligge. Dessuten må vi komme oss i seng – i nytørka poser. Vi trenger det vi kan få av krefter i morgendagens trim…