På kryss over de store vidder

«Men poetiske refleksjoner kan være bra nok, bare ikke 20 graders kulde og på tom mave», skrev Amundsen en sur novemberdag på tur ut fra Gjøahavn. Vi har nå 29,7 grader og kuling – og skal ikke forsøke oss på poesi, men det vi opplevde i dag var stort. Suse over enorme vidder på hard kryss, med to pulker bak. Hengende i et seil og blikket glir over horisonten, som er vid her i disse strøk. Det er en fantastisk måte reise i polarområdene. Selv ikke Ulvang savner å gå på ski og trekke pulken. De gamle polfarerne drømte nok om å reise på tilsvarende måte. De kunne seile ei skute, men hadde ikke samme redskap på land. Enkelte forsøkte riktignok, som da Nansen brukte teltduken som skiseil over Grønlandsisen. Selv om Balto var skeptisk: «Så galne folk, som vil seile på snøen! Dere kunne vel lære oss seilas på sjøen og mye annet; men lære oss lapper noe på land eller på snøen; nei det kan dere ikke, det er noe sattans sludder.»

Men Nansen og andres forsøk var enkel medvindsseiling. I dag kan vi krysse opp mot vinden – avhengig av vindstyrken, seilrigg og lårmuskler – som er skiseilets kjøl. Men vi kan ikke seile rett mot vinden. Så nå sitter skipper Fasting og GPS-er Ulvang og diskuterer hvordan vi best kan slå og hvilke vinkel vi må ha på vinden for å ha en mulighet å komme lengst nord på kysten. Konklusjonen blir nok at vi fortsetter i samme retning i morgen – og rekker fram til kysten om vi får samme vind som i dag.