Jan sin pulk revnet nesten i to etter et ublidt møte med en stein, men den lot seg heldigvis reparere.

«Dette er en sørgelig Kyst. Gold og lav stikker den op af et isbundet Hav», Skrev Godtfred Hansen i dagboka si. «NVstormene driver Ishavs Kulde og væde ned langs den og gør den sikkert lidet hyggelig selv ved Sommertide.» Vi nådde kysten i litt lystigere omgivelser. De siste hundre meterne før vi så skruisen, løyet vinden – og vi fikk en strålende mottakelse i solnedgangen. Men vi forstår hva Hansen snakker om etter reisen vår i dette landskapet. Vi har jobbet hardt mot en vedvarende sterk nordavind. I dag hadde vi 15 meter i sekundet. Og det har vært kald, ubehagelig kaldt. Vegards termometer viste minimumstemperatur på 39,7 i natt. Og vi tror ham. Akevitten hadde frosset i forteltet… Dagen i dag startet også svært uheldig. En enslig stein stakk opp fra de enorme snøvidder og splittet Jans pulk fra baugen til akters. Men etter tre timer – ved hjelp av en reserveski og godt håndverk, var pulken som ny igjen.

Vi hadde en plan om å seile i Godfred Hansen og Peder Ristvedts sledespor langs denne kysten. Vi hadde studert gamle dagbøker og kartskisser – og hadde en og anna varde vi ville sjekke. Vi hadde historier om folkene som hadde fått en odde eller ei øy langs dette landet – som var noe av det siste området som ble utforsket i hele Nordvestpassasjen. Og det eneste «nye landet» Amundsens ekspedisjon kartla. Men med de neste dagers værmelding har vi konkludert: Nansen, kronprins Olav, William Nygaard, Stang, False og alle, alle de andre – foretningsmenn, polfarer, danske sjøkapteiner, mødrer og søster – de får vente på andre som ønsker å ta den friske turen over Victoria Island. Hansen og Ristvedt måtte snu fordi de var redd sledeføre ville forsvinne før de rakk tilbake til Gjøa og Amundsen. Vi er ikke bekymret for om føret skal holde – men vi har så mye anna vi vil oppleve på denne ferden, at vi heller vil bruke tida på å følge sporene mot Gjøahavn enn å bakse mot naturkreftene her nord. I morgen heiser vi seil og ser fram til å få sola i ansiktet og vinden i ryggen. Takk for oss, Haakon VII Kyst!